Frem Fra Glemselen Kapittel 19

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Elin og herremannen, Jeg er jo kun en fattig gatesanger, Maren i myra og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Elin og herremannen 3:46
Rita og Helge
2. Jeg er jo kun en fattig gatesanger 2:54
Helge
3. Syng for meg sangen om Jesus 3:26
Rita
4. Spillemannen 2:15
Helge
5. Lille Sami 2:52
Rita
6. De hvite fjell ved Dover 3:12
Helge
7. Maren i myra 2:30
Rita
8. Sonja 3:23
Helge
9. Emigrantvalsen 3:28
Rita
10. Cowboyens avskjed 3:42
Helge
11. Kom måke fortell hva du så 2:23
Rita
12. Det som engang var 2:53
Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Produsent og arrangement:Tom Rønningsveen
Sangprodusent: Arve Sigvaldsen
Kor arrangement: Lille My & Tom Rønningsveen
Lyd: Trond Nagell-Dahl
Remastering: Victor Engholmen
Studio: TVA Studio, Oslo 1998
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold
Musikere:Tom Rønningsveen: bass, trommer, keyboard, trekkspill - Per Tormod Strand: gitarer
Lille My: kor

I n n s p i l l i n g e n e u t g i s m e d t i l l a t e l s e f r a T V A (Talent Audio- og Videoproduksjon)

P T V A 1998
C N i d e l v e n G r a m m o f o n A S 2007

Elin og herremannen Bjørn Ulvaeus fra ABBA var lenge med i den svenske folkesanggruppen Hootenany Singers. Fra deres LP “Skillingstryck” (1970) har vi tatt med “Elin og herremannen”. Bjørn Ulvaeus har arrangert denne visa etter en notenedtegning som ble gjort i 1895 i Göteborg.Teksten er skrevet i 1847 av Pehr Thomasson (1818-1883).
Jeg er jo kun en fattig gatesanger Gatesangere har vært et forholdsvis vanlig trekk i de store byene helt siden 1850-årene. Dessverre var de ikke alltid et like populært innslag. De kunne ofte være både loslitte og lurvete, og helt edru var de nok heller ikke bestandig. Likevel holdt de ofte et overraskende høyt kunstnerisk nivå. Repertoiret var ofte av svært folkelig karakter. Denne kjenner vi fra en film om Olsenbanden.
Syng for meg sangen om Jesus Fanny Crossby skrev denne sangen i 1870. Hun ble blind som spedbarn takket være en fersk leges feilbehandling av en øyebetennelse. Som barn viste hun seg å være en naturbegavelse som tekstforfatter, og offisielt heter det seg at hun har skrevet omtrent 8.000 sanger. Likevel hevder mange at det virkelige tallet er rundt 20.000. Fanny Crossby døde 95 år gammel i 1915.
Spillemannen En nydelig vise dette, om spillemannen som lengter tilbake til det som en gang var. Temaet er fortsatt aktuelt, noe som Ole Ivars’ kjempesuksess med “Kalle med fela” skulle bevise. Selv lærte jeg denne visa av Hjørdis Hansen i De Syngende Husmødre. Mye tyder på at visa kan
være fra begynnelsen av 1900-tallet.
Lille Sami Juul Hansen er registrert med hele 407 verk i TONOs opphavsmannsregister med kjente slagere som “Bimbo”og “Mor, kjære mor”. I “Lille Sami” har han fått frem både stemningen fra vidda og fra storbyen, som kan være hard å oppholde seg i for svært mange. Ruth og Ragnar sang inn “Lille Sami” på plate, mens melodien er skrevet av Einar Hansteen.
De hvite fjell ved Dover Kent Walter og Burton Nat har skrevet “The white cliffs of Dover”, som Vera Lynn skapte en udødelig slager av under annen verdenskrig. Dette var sangen alle sang, både allierte og tyskere. I sangen ligger håp og en drøm om at en dag skal freden og friheten komme. Bjørn Tore André, som vi husker fra TV-serien “Syng med oss” har skrevet den norske teksten.
Maren i myra Fra Trøndelag har denne galgenhumoristiske visa sitt utspring. Den har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet. Visa er blitt benyttet en del opp gjennom årene i flere arrangementer. Et er av Johan Kongshaug, far til Jan Erik som har vært musiker på flere Frem Fra Glemselen-plater.
Sonja Opprinnelig er dette en russisk ballade skrevet av Eugen Partos i 1919. Sangen ble registrert hos forlaget Wiener Boheme-Verlag i 1920. Frimann Clasen eller “Lyktemanden” som han ble kalt, skrev norsk tekst til melodien i slutten av 1920-årene. Han ble kjent som en pioner i norsk radiounderholdning i 1930-årene.
Emigantvalsen Utvandrervisene er en egen gren av skillingsvisene. Det hele startet den 7. juni 1825 med 52 personer som dro fra Stavanger med sluppen “Restauration”. Bak denne turen sto blant andre “den norske utvandringens far” Cleng Person. Utvandringen toppet seg i 1850-årene, og
tross risikofylte overfarter på flere uker, utvandret 800.000 nordmenn.
Cowboyens avskjed Tidlig i 1970 fikk jeg ved en tilfeldighet høre sangen om “Cowboyens avskjed”. På en hyttetur i påsken samme året var det noen jenter som stadig sang den til eget gitarkomp. Jeg ble veldig begeistret for sangen. Da Håkon Banken debuterte med sin første LP i 1977 var den med der.
Kom måke fortell hva du så Den 1. mars 1956 gikk snurperen “Brenning” ned på Stadthavet. Av mannskapet på 20 var det bare 1 som overlevde. Erling Abelsen fra Straumen laget en dokumentarfilm om forliset. På grunn av han, samt TV-programmet om hendelsen som brukte denne melodien fremført av Engedahl og Stordahl, er melodien blitt knyttet til denne ulykken.
Det som eingong var Til en gammel skotsk folkemelodi fra 1759 skrev skottenes nasjonaldikter Robert Burns teksten “Should old acquaintance be forgot”, bedre kjent som “Auld lang syne”. Sangen er kjent over hele verden. I Storbritannia og USA er det tradisjon å synge denne visa ved midnatt nyttårsaften. Den norske teksten er skrevet av Bjørn Tore André.

Per Johan Skjærstad

1. Elin og herremannen 3:46
Rita og Helge
2. Jeg er jo kun en fattig gatesanger 2:54
Helge
3. Syng for meg sangen om Jesus 3:26
Rita
4. Spillemannen 2:15
Helge
5. Lille Sami 2:52
Rita
6. De hvite fjell ved Dover 3:12
Helge
7. Maren i myra 2:30
Rita
8. Sonja 3:23
Helge
9. Emigrantvalsen 3:28
Rita
10. Cowboyens avskjed 3:42
Helge
11. Kom måke fortell hva du så 2:23
Rita
12. Det som engang var 2:53
Helge

Idé og opplegg: Per Johan Skjærstad
Produsent og arrangement:Tom Rønningsveen
Sangprodusent: Arve Sigvaldsen
Kor arrangement: Lille My & Tom Rønningsveen
Lyd: Trond Nagell-Dahl
Remastering: Victor Engholmen
Studio: TVA Studio, Oslo 1998
Foto av Rita og Helge: Olav Hansen
Grafisk design: Tor Andreas Brovold
Musikere:Tom Rønningsveen: bass, trommer, keyboard, trekkspill - Per Tormod Strand: gitarer
Lille My: kor

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  T V A (Talent Audio- og Videoproduksjon)

P T V A 1998
C N i d e l v e n  G r a m m o f o n  A S 2007

Elin og herremannen Bjørn Ulvaeus fra ABBA var lenge med i den svenske folkesanggruppen Hootenany Singers. Fra deres LP “Skillingstryck” (1970) har vi tatt med “Elin og herremannen”. Bjørn Ulvaeus har arrangert denne visa etter en notenedtegning som ble gjort i 1895 i Göteborg.Teksten er skrevet i 1847 av Pehr Thomasson (1818-1883).
Jeg er jo kun en fattig gatesanger Gatesangere har vært et forholdsvis vanlig trekk i de store byene helt siden 1850-årene. Dessverre var de ikke alltid et like populært innslag. De kunne ofte være både loslitte og lurvete, og helt edru var de nok heller ikke bestandig. Likevel holdt de ofte et overraskende høyt kunstnerisk nivå. Repertoiret var ofte av svært folkelig karakter. Denne kjenner vi fra en film om Olsenbanden.
Syng for meg sangen om Jesus Fanny Crossby skrev denne sangen i 1870. Hun ble blind som spedbarn takket være en fersk leges feilbehandling av en øyebetennelse. Som barn viste hun seg å være en naturbegavelse som tekstforfatter, og offisielt heter det seg at hun har skrevet omtrent 8.000 sanger. Likevel hevder mange at det virkelige tallet er rundt 20.000. Fanny Crossby døde 95 år gammel i 1915.
Spillemannen En nydelig vise dette, om spillemannen som lengter tilbake til det som en gang var. Temaet er fortsatt aktuelt, noe som Ole Ivars’ kjempesuksess med “Kalle med fela” skulle bevise. Selv lærte jeg denne visa av Hjørdis Hansen i De Syngende Husmødre. Mye tyder på at visa kan
være fra begynnelsen av 1900-tallet.
Lille Sami Juul Hansen er registrert med hele 407 verk i TONOs opphavsmannsregister med kjente slagere som “Bimbo”og “Mor, kjære mor”. I “Lille Sami” har han fått frem både stemningen fra vidda og fra storbyen, som kan være hard å oppholde seg i for svært mange. Ruth og Ragnar sang inn “Lille Sami” på plate, mens melodien er skrevet av Einar Hansteen.
De hvite fjell ved Dover Kent Walter og Burton Nat har skrevet “The white cliffs of Dover”, som Vera Lynn skapte en udødelig slager av under annen verdenskrig. Dette var sangen alle sang, både allierte og tyskere. I sangen ligger håp og en drøm om at en dag skal freden og friheten komme. Bjørn Tore André, som vi husker fra TV-serien “Syng med oss” har skrevet den norske teksten.
Maren i myra Fra Trøndelag har denne galgenhumoristiske visa sitt utspring. Den har vært kjent siden tidlig på 1900-tallet. Visa er blitt benyttet en del opp gjennom årene i flere arrangementer. Et er av Johan Kongshaug, far til Jan Erik som har vært musiker på flere Frem Fra Glemselen-plater.
Sonja Opprinnelig er dette en russisk ballade skrevet av Eugen Partos i 1919. Sangen ble registrert hos forlaget Wiener Boheme-Verlag i 1920. Frimann Clasen eller “Lyktemanden” som han ble kalt, skrev norsk tekst til melodien i slutten av 1920-årene. Han ble kjent som en pioner i norsk radiounderholdning i 1930-årene.
Emigantvalsen Utvandrervisene er en egen gren av skillingsvisene. Det hele startet den 7. juni 1825 med 52 personer som dro fra Stavanger med sluppen “Restauration”. Bak denne turen sto blant andre “den norske utvandringens far” Cleng Person. Utvandringen toppet seg i 1850-årene, og
tross risikofylte overfarter på flere uker, utvandret 800.000 nordmenn.
Cowboyens avskjed Tidlig i 1970 fikk jeg ved en tilfeldighet høre sangen om “Cowboyens avskjed”. På en hyttetur i påsken samme året var det noen jenter som stadig sang den til eget gitarkomp. Jeg ble veldig begeistret for sangen. Da Håkon Banken debuterte med sin første LP i 1977 var den med der.
Kom måke fortell hva du så Den 1. mars 1956 gikk snurperen “Brenning” ned på Stadthavet. Av mannskapet på 20 var det bare 1 som overlevde. Erling Abelsen fra Straumen laget en dokumentarfilm om forliset. På grunn av han, samt TV-programmet om hendelsen som brukte denne melodien fremført av Engedahl og Stordahl, er melodien blitt knyttet til denne ulykken.
Det som eingong var Til en gammel skotsk folkemelodi fra 1759 skrev skottenes nasjonaldikter Robert Burns teksten “Should old acquaintance be forgot”, bedre kjent som “Auld lang syne”. Sangen er kjent over hele verden. I Storbritannia og USA er det tradisjon å synge denne visa ved midnatt nyttårsaften. Den norske teksten er skrevet av Bjørn Tore André.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.