Frem fra glemselen kapittel 5

Rita Engebretsen og Helge Borglund: Barndomshjemmet, Sigøynerpiken, Jeg kom i går fra langfart og mange flere!

PrisNOK159,00 inkl. mva.
På lager
  • Produktinfo
  • Repertoaroversikt og lytt til utvalgte sanger
  • Skillingsvisenes opphav
  • Produktanmeldelser (0)

1. Bardomshjemmet 3:45
Helge
2. Den grønne lunden 2:24
Rita
3. Fangens sang 1:55
Helge
4. Min skjebne 3:40
Rita
5. Ingen bok er meg så kjær 2:32
Helge
6. Sjøgutten (Det var så rask en sjøgutt) 2:39
Rita
7. Fingal 3:30
Helge
8. Sigøynerpiken (Piken i Sachsen) 3:13
Rita
9. Lite å leve for (Skjebnen har født meg til verden) 1:42
Helge
10. Den gamle konen 5:15
Rita
11. Jeg kom i går fra langfart 3:18
Helge

Idé og opplegg Per Johan Skjærstad
Arrangør Bjørn Kruse
Produsent Ola Johansen
Studio Talent Studio
Teknikere Svein Engebretsen og Asbjørn Krogtoft
Foto av Rita og Helge Olav Hansen
Grafisk design Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l  M u s i c  A S

P P o l y G r a m R e c o r d s  A S 1976
C N i d e l v e n  G r a m m o f on A S  2000

Bardomshjemmet Det er med glede jeg presenterer denne kjære sangen, som ikke er svensk, slik de fleste tror. Den er laget av nordmannen Magnus Brostrup Landstad, sønnesønn til den kjente salmedikteren M. B. Landstad. Han var født i Skjeberg i 1876 og døde i 1956. Magnus Brostrup Landstad skrev en rekke dikt og sanger samt prologer. Soldathistorier var også noe han var kjent for. De mest kjente sangene han har skrevet ved siden av “Bardomshjemmet” er; “Jeg elsker ditt smil” og “Var det en drøm”. Melodien til “Bardomshjemmet” er laget av P.Wurck.
Fangens sang Flere av de gamle visene handler om fanger og deres kår, og det er vel den dag i dag ganske vanlig at mange av de innsatte slår i hjel noe av den lange tiden i fengselet med å skrive dikt eller lage viser. “Fangens sang” ble skrevet på 1890-tallet, men hvem som har forfattet den har jeg ikke klart å oppspore. Den var spesielt populær rundt 1920. Melodien synes jeg er meget god, om enn noe “utradisjonell” til skillingsvise-melodi å være.
Den grønne lunden Dette er en meget gammel vise og trolig en av de eldste som er brukt i serien “Frem fra glemselen”. Det sies at sangen opprinnelig kommer fra Trysil-traktene, trolig fra slutten på 1700-tallet. “Den grønne lunden” er en typisk “Kjøkkenpikevise” eller “Drengestuevise”, det vil si slike viser som jenter og drenger på gårdene rundt omkring sang når de arbeidet. Men disse visene var som regel nesten for dramatiske og lite realistiske til å være sanne. Skillingsviser er som regel skrevet over sanne hendelser.
Min skjebne er en vakker vise som stammer fra østlandsområdet og ble skrevet på midten av av attenhundretallet. Mange vil hevde at det er Marie fra Aurdal i Valdres som har skrevet visa, idet det ligner meget hennes måte å skrive på. Jeg har imidlertid registrert alle hennes viser, og denne inngår ikke der. Visa handler om en dame som på sine gamle dager minnes sine vonde oppvekstår.
Sjøgutten eller “Det var så rask en sjøgutt”. Det sies at visen stammer fra Mosse-traktene. Jeg har en gang sett et skillingsstrykk av denne sangen, påtrykt årstallet 1877.
Fingal Sangen om Fingal er en gammel vise som kommer fra Numedals-distriktet. Sangen ble skrevet på første halvdel av 1800-tallet og melodien er tradisjonell. Den er også brukt i den kjente sangen “Piken i dalen”, og melodien er brukt så tidlig som i 1902.
Lite å leve for Innflyttingen fra landet til Oslo, eller Christiania, var et problem den gang som nå. Det sies at vedkommende i denne visen og hans mor opprinnelig kom fra Odalen. Visen er skrevet i 1886, og det hører med til historien at vedkommende som har skrevet visen levde i meget fattige kår. Denne sangen blir på folkemunne ofte sunget på nesten ren Hedmarks-/Odalsdialekt.
Den gamle konen I gamle dager var det slik at de best stilte hadde retten til de første benkeradene i kirken. Hendelsen om “Den gamle konen” er sannferdig, og skjedde i Østerdalen på første halvdel av attenhundretallet.
Sigøynerpiken Sigøynerne er et folkeslag som er meget stolte av sin kultur og sitt folk. Dette kommer tydelig frem i deres rike musikktradisjoner. Sangen om “Sigøynerpiken” er en av de mest kjente. Den kommer vel egentlig fra Mellom-Europa, og det sies at den er skrevet av en sigøyner. I Norge kjenner vi sangen helt fra ca. 1870.
Jeg kom i går fra langfart Den kjente “sjømannsanger”, “rallarsanger” og visesanger Magnus Samuelsen fra Stavanger sang denne kjente visen inn på plate for mange år siden. I et visehefte som han har gitt ut står den også trykket. Hvor sangen egentlig kommer fra vet ingen med sikkerhet, men den er godt over hundre år gammel.

Per Johan Skjærstad

1. Bardomshjemmet 3:45
Helge
2. Den grønne lunden 2:24
Rita
3. Fangens sang 1:55
Helge
4. Min skjebne 3:40
Rita
5. Ingen bok er meg så kjær 2:32
Helge
6. Sjøgutten (Det var så rask en sjøgutt) 2:39
Rita
7. Fingal 3:30
Helge
8. Sigøynerpiken (Piken i Sachsen) 3:13
Rita
9. Lite å leve for (Skjebnen har født meg til verden) 1:42
Helge
10. Den gamle konen 5:15
Rita
11. Jeg kom i går fra langfart 3:18
Helge

Idé og opplegg Per Johan Skjærstad
Arrangør Bjørn Kruse
Produsent Ola Johansen
Studio Talent Studio
Teknikere Svein Engebretsen og Asbjørn Krogtoft
Foto av Rita og Helge Olav Hansen
Grafisk design Tor Andreas Brovold

I n n s p i l l i n g e n e  u t g i s  m e d  t i l l a t e l s e  f r a  U n i v e r s a l   M u s i c  A S

P P o l y G r a m  R e c o r d s  A S 1976
C N i d e l v e n  G r a m m o f on  A S 2000

Bardomshjemmet Det er med glede jeg presenterer denne kjære sangen, som ikke er svensk, slik de fleste tror. Den er laget av nordmannen Magnus Brostrup Landstad, sønnesønn til den kjente salmedikteren M. B. Landstad. Han var født i Skjeberg i 1876 og døde i 1956. Magnus Brostrup Landstad skrev en rekke dikt og sanger samt prologer. Soldathistorier var også noe han var kjent for. De mest kjente sangene han har skrevet ved siden av “Bardomshjemmet” er; “Jeg elsker ditt smil” og “Var det en drøm”. Melodien til “Bardomshjemmet” er laget av P.Wurck.
Fangens sang Flere av de gamle visene handler om fanger og deres kår, og det er vel den dag i dag ganske vanlig at mange av de innsatte slår i hjel noe av den lange tiden i fengselet med å skrive dikt eller lage viser. “Fangens sang” ble skrevet på 1890-tallet, men hvem som har forfattet den har jeg ikke klart å oppspore. Den var spesielt populær rundt 1920. Melodien synes jeg er meget god, om enn noe “utradisjonell” til skillingsvise-melodi å være.
Den grønne lunden Dette er en meget gammel vise og trolig en av de eldste som er brukt i serien “Frem fra glemselen”. Det sies at sangen opprinnelig kommer fra Trysil-traktene, trolig fra slutten på 1700-tallet. “Den grønne lunden” er en typisk “Kjøkkenpikevise” eller “Drengestuevise”, det vil si slike viser som jenter og drenger på gårdene rundt omkring sang når de arbeidet. Men disse visene var som regel nesten for dramatiske og lite realistiske til å være sanne. Skillingsviser er som regel skrevet over sanne hendelser.
Min skjebne er en vakker vise som stammer fra østlandsområdet og ble skrevet på midten av av attenhundretallet. Mange vil hevde at det er Marie fra Aurdal i Valdres som har skrevet visa, idet det ligner meget hennes måte å skrive på. Jeg har imidlertid registrert alle hennes viser, og denne inngår ikke der. Visa handler om en dame som på sine gamle dager minnes sine vonde oppvekstår.
Sjøgutten eller “Det var så rask en sjøgutt”. Det sies at visen stammer fra Mosse-traktene. Jeg har en gang sett et skillingsstrykk av denne sangen, påtrykt årstallet 1877.
Fingal Sangen om Fingal er en gammel vise som kommer fra Numedals-distriktet. Sangen ble skrevet på første halvdel av 1800-tallet og melodien er tradisjonell. Den er også brukt i den kjente sangen “Piken i dalen”, og melodien er brukt så tidlig som i 1902.
Lite å leve for Innflyttingen fra landet til Oslo, eller Christiania, var et problem den gang som nå. Det sies at vedkommende i denne visen og hans mor opprinnelig kom fra Odalen. Visen er skrevet i 1886, og det hører med til historien at vedkommende som har skrevet visen levde i meget fattige kår. Denne sangen blir på folkemunne ofte sunget på nesten ren Hedmarks-/Odalsdialekt.
Den gamle konen I gamle dager var det slik at de best stilte hadde retten til de første benkeradene i kirken. Hendelsen om “Den gamle konen” er sannferdig, og skjedde i Østerdalen på første halvdel av attenhundretallet.
Sigøynerpiken Sigøynerne er et folkeslag som er meget stolte av sin kultur og sitt folk. Dette kommer tydelig frem i deres rike musikktradisjoner. Sangen om “Sigøynerpiken” er en av de mest kjente. Den kommer vel egentlig fra Mellom-Europa, og det sies at den er skrevet av en sigøyner. I Norge kjenner vi sangen helt fra ca. 1870.
Jeg kom i går fra langfart Den kjente “sjømannsanger”, “rallarsanger” og visesanger Magnus Samuelsen fra Stavanger sang denne kjente visen inn på plate for mange år siden. I et visehefte som han har gitt ut står den også trykket. Hvor sangen egentlig kommer fra vet ingen med sikkerhet, men den er godt over hundre år gammel.

Per Johan Skjærstad

Skriv en produktanmeldelse og del dine erfaringer med dette produktet med andre kunder.